Høringsuttalelse - videregående opplæring

Fylkeskommunen skiver bla følgende om Romsdal inntaksregion:

Delrapport. Elevtalsutvikling, kompetansebehov og tilbod viser at elevtalet i Romsdalsregionen totalt sett har vore stabilt dei siste åra, og denne utviklinga vil halde fram gjennom heile fase 1.

Ein tilrår derfor ikkje endringar i skolestrukturen for denne regionen på kort sikt.

Rapporten inneheld likevel forslag om å vurdere tiltak ved enkelte skolar. I nokre tilfelle har ein gitt ei tilråding og lagt endringa inn i forslaget til ny tilbodsstruktur. Dette gjeld mellom anna Studiespesialisering og YSK – Teknologi og industrifag ved Hustadvika vgs.

Dei andre tiltaka som er vurderte er ikkje knytte til dårleg søking, men til tilbod som kjem i tillegg til den vanlege strukturen. Saka er eit naturleg høve til å vurdere nytte og kostnadar ved desse tilboda. Desse vurderingane gjeld treårige løp i Helse- og oppvekstfag og Elektro- og datateknologi som gir studiekompetanse ved Romsdal vgs, samt fireårig studiespesialisering for toppidrettsutøvarar ved Molde vgs. Desse tre tilboda ligg framleis inne i tilbodsstrukturen til høyringsforslaget, og ei endeleg innstilling blir bestemt først etter høyringa.

Også i Romsdal må ein førebu seg på framtidige endringar i skole- og tilbodsstruktur fram mot 2040. Det er tilrådd to konkrete omstillings- og utviklingsprosjekt retta særleg mot dei minste skolane i regionen: Hustadvika vgs, Rauma vgs og Gjermundnes vgs.

Se mer fra fylket sin rapport her.

Selv om Romsdal ifølge prognosene ikke blir rammet av elevnedgang de første årene, peker planperioden mot en nedgang på 350 elever i siste periode.

Med bakgrunn i dette, har vi fire hoved innspill:

• Unngå strukturvalg som innebærer at alle eksisterende tilbud skal opprettholdes
• Tilbud må finnes i hver region – og være reelt tilgjengelige
• Tilbudene må utvikles regionalt og i sammenheng
• Fagtilbud må plasseres der behovet i arbeidsmarkedet er størst

Vi ser en tendens til at strukturvalgene preges av et ønske om å opprettholde alle dagens tilbud og skoler, uavhengig av elevgrunnlag, fagmiljø og bærekraft. Mange elever fra distriktene søker seg mot byskolene. Når dette skjer samtidig som byskolene er overfylt, opplever også elever i byene at de ikke får plass på sin nærskole.

Dette bidrar til en struktur der ressursene strekkes for langt, og der parallelle, små tilbud blir opprettholdt på bekostning av kvalitet og forutsigbarhet. Den langsiktige løsningen må baseres på elevvalg, næringslivsbehov og faglig bærekraft – ikke primært på geografisk likefordeling.

For å sikre faglig robuste miljøer, forutsigbar drift og et opplæringstilbud som svarer på arbeidslivets behov, må det være mulig å prioritere – også når det innebærer å samle eller avvikle tilbud med svakt rekrutteringsgrunnlag.

Strukturen må sikre at elever har utdanningstilbud i egen region. Regelen må være at elevene kan bo hjemme – eventuelt dagpendle – og ikke være nødt til å flytte. Dette er avgjørende for sosial tilhørighet, motivasjon og gjennomføring. Pendling innen rimelig avstand er akseptabelt, men tilbudsstrukturen må ta hensyn til faktisk geografi og elevflyt. Unntak bør kun gjøres for landsdekkende eller spesialiserte tilbud.

Strukturen må ikke fragmenteres gjennom at hver enkelt skole utvikler seg isolert. Vi mener det er behov for regional samordning og planlegging, der tilbudene utfyller hverandre og gir en samlet bredde for regionens elever. Skoleeier, kommuner, næringsliv og skolene selv samarbeider om å utvikle tilbudene – i lys av både elevgrunnlag og fremtidige kompetansebehov i arbeidslivet.

For spesialiserte fag er det viktig at utdanningen plasseres der det finnes gode praksismuligheter og fagmiljø, slik at en ikke svekker både søkertall, gjennomføring og næringslivets tilgang på kompetanse. Erfaring viser at samling nær sterke fagmiljøer gir bedre rekruttering, høyere gjennomføring og sterkere tilknytning til arbeidslivet. Dette styrker tilgangen på fremtidig kompetanse og gjør det enklere for virksomhetene å inngå i partnerskap om opplæring. Slike hensyn bør veie tungt når lokalisering av fagtilbud vurderes.

I denne sammenhengen viser vi til uttalelsen fra servicenæringen i Molde, som støtter en etablering av Restaurant- og matfag ved Romsdal videregående skole.