Samlet region ber om raskere fremdrift

Bred regional deltakelse på møte med Mørebenken 3. februar om 420 kV Isfjorden–Fannefjorden, med representanter fra Statnett, næringsliv, regionråd og flere politiske partier.

Fra venstre: Anne-Sofie Risnes (Statnett), Jan Soppeland (Shell), Frode Båaaland (Shell), Johannes Brekke (Romsdal interkommunale politiske råd), Gerhard Eidså (Elinett AS), Britt Flo (Molde Næringsforum), Sylvi Listhaug (FrP), Geir Inge Lien (Sp),Joakim Tangen ( FrP), Åse Karin Ask (Ap), Frank Sve (FrP), Ingrid Rangnes (Nordmøre interkommunale politiske råd), Bjørn Hammer (Mellom AS), Harry Valderhaug (KrF) og Synnøve Nes (Kristiansund og Nordmøre Næringsforum).

Statnetts gjeldende fremdriftsplan, som ble formidlet til regionen før jul 2025, legger opp til konsesjon innen første kvartal 2030 og ferdigstillelse i 2033. For å sikre tidligere realisering mener aktørene at det bør vurderes tiltak som kan bidra til mer effektiv fremdrift, blant annet:

• Et så enkelt og raskt utredningsprogram som mulig

• Størst mulig bruk av eksisterende 132 kV-trasé

• At alternativet med kryssing av Fannefjorden tas ut

• Mer parallelt arbeid mellom Statnett og NVE der dette er mulig

Regionen er i dag i hovedsak ensidig innmatet, noe som gjør Nordmøre og Romsdal sårbare ved eventuelle utfall i strømnettet. Samtidig er nettkapasiteten begrenset når det gjelder å føre mer kraft inn til området. Dette påvirker både forsyningssikkerhet og forutsigbarhet for videre vekst.

Kraftsituasjonen i Nordmøre og Romsdal er krevende, med økende etterspørsel og et kraftsystem som flere steder allerede er presset. Møre og Romsdal har et betydelig kraftunderskudd – vi bruker mer kraft enn vi produserer – og er derfor avhengige av å få tilført kraft utenfra. Samtidig står nye aktører i kø for nettilknytning, og flere virksomheter melder inn økt behov. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til om dette kan innfris og det svekker forutsigbarheten for investeringer og videre utvikling i regionen.

Ferdigstillelsen av ny 420 kV-forbindelse Isfjorden–Fannefjorden er blitt utsatt flere ganger (2027 → 2031 → 2033). Når utsettelsen nå begrunnes med samfunnsøkonomiske prioriteringer, blir det samtidig uklart hva som skal hindre nye forskyvninger i fremdriften. Derfor er det viktig at regionen nå får sikkerhet for fremdrift og realisering.

Gassbehandlingsanlegget på Nyhamna har betydelig nasjonal og sikkerhetspolitisk betydning gjennom stabile energileveranser til Europa. De siste årene har det energi- og sikkerhetspolitiske bildet endret seg vesentlig, og Europas behov for trygg og stabil energiforsyning har fått en helt annen tyngde enn for kort tid siden.

Økt sårbarhet og strømutfall de to siste årene understreker behovet for robust og redundant kraftforsyning til Nyhamna. I begrunnelsen som er kommunisert for utsettelsen kommer det ikke frem hva som er gjort av vurderinger her. Det etterlyses derfor hvordan forsyningssikkerhet, Nyhamnas rolle som gassleverandør til Storbritannia og den endrede energi- og sikkerhetspolitiske situasjonen er vektlagt.

Målet er å sikre politisk forankring og videre oppfølging av arbeidet med å styrke kraftforsyningen, med sikte på raskere og mer forpliktende fremdrift enn det dagens plan legger opp til.

Mørebenken lyttet og stilte flere spørsmål både til oss og Statnett i møtet 3. februar. De oppfordret til videre dialog med de ulike fraksjonene på Stortinget for å løfte saken ytterligere. Møtet bidro også til direkte dialog mellom Statnett, regionens aktører og politisk nivå.

Som en del av den videre oppfølgingen har Molde Næringsforum invitert de regionale aktørene til et nytt statusmøte for å sikre en koordinert videre innsats. Dette er en sak næringsliv og regionale aktører i fylket står samlet om.

Se også fra møte med Energidepartementet ved Statssekretær Marte Haabeth Grindaker 23. januar her.

420 kV-forbindelse Isfjorden–Fannefjorden er sentralt for næringslivets utviklingsmuligheter og investeringsvilje, derfor er denne saken så viktig for regionen.