Køen for strøm vokser, men Isfjorden–Fannefjorden kommer ikke før 2033
Nordmøre og Romsdal mangler kapasitet i strømnettet til bedrifter som vil utvide eller etablere seg. Likevel planlegger Statnett fortsatt at den nye 420 kV-forbindelsen Isfjorden–Fannefjorden først skal stå ferdig i 2033. Sylvi Listhaug (FrP) har to ganger i år utfordret energiminister Terje Aasland om utsettelsen, uten å få de konkrete forbruksanslagene hun etterlyser.Bengt Otto Øverli, seksjonsleder for kraftsystemanalyser i Statnett, presenterte planene for Isfjorden–Fannefjorden på Eiendomskonferansen i Molde 5. november.
Den nye kraftlinja skal øke kapasiteten for å føre strøm inn til regionen og styrke forsyningssikkerheten. Nordmøre og Romsdal er i dag i hovedsak ensidig innmatet, noe som gjør regionen sårbar ved utfall. Begrenset nettkapasitet kan samtidig hindre nye investeringer og næringsutvikling.
Listhaug etterlyser tallene bak utsettelsen
Molde Næringsforum tok i januar initiativ til et møte med Energidepartementet, der Elinett, Mellom, Shell og Salmon Evolution la frem konsekvensene av utsettelsen. Departementet varslet at det ville be Statnett vurdere beslutningsgrunnlaget på nytt.
I februar fulgte næringsforeningene og nettselskapene opp saken i møte med Statnett og Mørebenken. Sylvi Listhaug deltok, og har siden stilt energiministeren to skriftlige spørsmål etter oppfordring fra regionale aktører.
I juni utfordret hun statsråden på den gjentatte utsettelsen og konsekvensene for beredskapen ved Nyhamna. Aasland ga ingen garanti for ferdigstillelse i 2033 og svarte ikke konkret på spørsmålet om beredskap.
I september etterlyste Listhaug de oppdaterte forbruksprognosene Statnett legger til grunn, og hvor mye forventet kraftforbruk er nedjustert siden 2022.
Bakgrunnen var nye opplysninger fra Elinett og Mellom. Siden høsten 2025 har det kommet over 400 MW i nye reservasjoner og køsaker som kan påvirke uttaket fra Surna- og Fannefjordstasjonene. I tillegg oppgir nettselskapene rundt 450 MW i behov som ennå ikke er modenhetsvurdert og derfor ikke har fått køplass.
I svaret 7. oktober viste Aasland til usikkerhet om fremtidig kraftforbruk og behovet for trinnvis utbygging. Han bekreftet planlagt idriftsettelse i 2033, men oppga ikke de konkrete forbruksanslagene Listhaug etterspurte.
– Vi setter stor pris på at Sylvi Listhaug har fulgt opp saken på Stortinget. Kraftlinja er allerede utsatt tre ganger, og nå må vi kunne stole på at Statnetts fremdriftsplan holder. Det er avgjørende at vi unngår nye utsettelser. Derfor må vi i regionen fortsette å følge opp saken tett og arbeide for at linja blir realisert så raskt som mulig, sier Britt Flo, daglig leder i Molde Næringsforum.
Statnett holder fast ved 2033
På Eiendomskonferansen i Molde 5. november presenterte Bengt Otto Øverli fra Statnett planene for Isfjorden–Fannefjorden. Planlagt byggestart er fortsatt 2031, med idriftsettelse i 2033.
Prosjektet omfatter inntil 35 kilometer ny 420 kV-ledning og to nye stasjoner. Statnett viste også mulighetene for lokale leverandører innen blant annet grunnarbeider, transport og byggematerialer. Med utsatt byggestart må også disse oppdragene vente.
Samtidig er det flere begrensninger i kraftsystemet som må løses. Aasland viser til at Statnett har satt en områdebegrensning på 2 100 MW for nytt forbruk i prisområde NO3, som omfatter Nordmøre og Romsdal. Ytterligere kapasitet forutsetter blant annet mer kraftproduksjon og forsterkninger andre steder i nettet.
Det betyr at Isfjorden–Fannefjorden er viktig for regionens kapasitet og forsyningssikkerhet, men ikke alene vil løse hele kapasitetskøen.
Ber om raskere og mer forpliktende fremdrift
9. november varslet regjeringen nye tiltak for å prioritere samfunnskritisk strømforbruk og få bedre kontroll med veksten i datasentre. Samtidig har Statnett innført en midlertidig stans i nye kapasitetsreservasjoner til datasentre.
– Vi må ha nok strøm på riktig sted til samfunnsnyttige formål, sa Aasland da tiltakene ble presentert.
For Molde Næringsforum er Nyhamna et viktig eksempel på hvorfor forsyningssikkerheten må tillegges stor vekt. Anlegget leverer gass til Europa og har nasjonal og sikkerhetspolitisk betydning. Likevel er spørsmålet Listhaug stilte i juni om beredskapen ved Nyhamna fortsatt ikke konkret besvart.
Vi mener derfor at behovet for Isfjorden–Fannefjorden også må vurderes ut fra beredskap og forsyningssikkerhet, ikke bare forventet forbruksvekst.
Regjeringen vil også innføre en frist på to år for NVEs konsesjonsbehandling og i snitt halvere tiden det tar å bygge regionalt og nasjonalt nett.
For Nordmøre og Romsdal er det avgjørende at ambisjonene om raskere nettutbygging også gir konkret framdrift for Isfjorden–Fannefjorden.
Regjeringens tiltak 9. november